EU til kamp mot betalingsforsinkelser

EU-direktivet med kortnavnet «Late Payment Directive» (2011/7/EU) ble gjennomført i norsk rett våren 2013. Det er dette direktivet som blant annet har gitt kreditor muligheten til å kreve inntil 40 EUR i standardkompensasjon for inndrivelsesomkostninger når betalingsfrister oversittes.

EU-kommisjonen har nylig evaluert direktivet og identifisert en rekke mulige forbedringer. Evalueringen viste at mange foretak etterlyste en lengste betalingsfrist og standardisert forsinkelsesrentesats. Den viste også at forsinkelsesrenter og standardkompensasjon sjelden betales i praksis, og at svært mange foretak unnlot å kreve disse betalt av frykt for å skade relasjonen til kunden.

Den 12. september 2023 la Europakommisjonen frem forslag til en ny forordning, som skal erstatte direktivet. EU-direktiv angir bestemte mål medlemslandene skal oppnå gjennom endringer i nasjonal lovgivning. EU-forordninger blir til lov i alle EU-landende straks de vedtas, uten noen ytterligere implementeringssteg. Ved å erstatte direktivet med en forordning unngår EU lokale variasjoner om samme tema, og sikrer at regelverket ser likt ut i alle medlemslandene.

Formålet med forordningen er å forbedre betalingsdisiplinen hos alle involverte parter, små og mellomstore foretak, store foretak og offentlige myndigheter. Den skal verne foretak og konkurranseevnen deres mot de negative virkningene av betalingsforsinkelser og sikre et velfungerende indre marked – særlig for SMB-er.

Hovedårsaken til betalingsforsinkelser er forskjeller i styrkeforhold mellom partene. Ved å standardisere betalingsfrister og konsekvensene av at disse oversittes utjevner man styrkeforholdet. De store og sterke kan ikke lenger presse de små til å godta betingelser de ikke er rustet til å tåle.

Hvert år sendes det omtrent 18 milliarder fakturaer innad i EU (500 hvert sekund). Enkelte rapporter tilsier at så mange som 50 % av disse betales for sent eller ikke i det hele tatt. Sikre kontantstrømmer er av helt avgjørende betydning for konkurransedyktighet og stabilitet. EU-kommisjonen forventer at den foreslåtte forordningen skal redusere forekomsten av betalingsforsinkelser med mer 35 %.

Forordningen gjelder (i likhet med direktivet) kun kommersielle transaksjoner mellom bedrifter og mellom bedrifter og myndigheter. De gjelder ikke mellom bedrifter og forbrukere eller myndigheter og forbrukere.

EU-kommisjonen foreslår blant annet følgende innstramminger:

Art. 3: Lengste tillatte betalingsfrist settes til 30 dager, og lengste tillatte frist for å gjennomføre undersøkelser av varen eller tjenesten man har mottatt settes til 30 dager.

Art. 4: Hovedentreprenører skal påvise at underentreprenører har fått betalt.

Art. 5: Forsinkelsesrente påløper automatisk fra forfall og kan ikke frafalles.

Art. 6: Forsinkelsesrentesatsen harmoniseres i EU, ved at alle land som har EUR som valuta skal benytte den europeiske sentralbankens styringsrente +8%. Vi som ikke benytter EUR skal fortsatt forholde oss til Norges Bank og +8%, men intervallene for endring kan endre seg

Art. 7: Ved betaling i avdrag (og mislighold av avdrag), så vil forsinkelsesrente påløpe automatisk for det til enhver tid forfalte beløpet.

Art. 8: EU-gebyret på 40 EUR øker til 50 EUR. Gebyret påløper automatisk ved oversittelse avbetalingsfristen og kan ikke frafalles. Ved betaling i avdrag så påløper gebyret på alle avdrag som misligholdes. Gebyret er fortsatt ikke til hinder for at kreditor kan kreve overstigende inndrivelseskostnader dekket.

Art. 12: Det stilles krav om at saksbehandlingstiden for tvangsfullbyrdelse ikke skal ta mer enn 90 dager.

Art. 13: Medlemsstatene skal utpeke nasjonale styresmakter som skal håndheve forordningen.

Forslaget var på høring i EU/EØS-landene fra 11. januar til 11. april 2024. Høringssvarene er gjennomgått og det er foretatt enkelte justeringer både i fortalen og forordningens enkelte bestemmelser, herunder:

Art. 3: Lengste tillatte betalingsfrist kan utvides til 60 dager dersom dette er uttrykkelig avtalt mellom partene. Det åpnes dessuten for lengre betalingsfrister opptil 120 dager for såkalte «slow moving or seasonal goods». EU-kommisjonen skal utarbeide en veileder på hva som faller inn under disse begrepene. Som eksempler nevnes smykker, leketøy, sportsutstyr og bøker.

Art. 5: Forsinkelsesrenter kan ikke frafalles overfor store foretak.

Art. 8: Standardkompensasjonen kan ikke frafalles overfor store foretak.

EU-gebyret differensieres etter størrelsen på det misligholdte beløpet.

• EU-gebyret forblir 50 EUR for alle krav ≤1.500 EUR,
• øker til 100 EUR for alle krav >1.500 EUR - ≤15.000 EUR , og
• øker til 150 EUR for alle krav >15.000.

Forordningen differensierer mellom mikroforetak, små foretak, middels foretak og store foretak. Med store foretak menes foretak som oppfyller 2 av 3 av følgende vilkår på balansedagen:

• eiendeler på 20.000.000 EUR
• omsetning på 40.000.000 EUR
• 250 ansatte i gjennomsnitt over regnskapsåret

Den reviderte forordningen ble førstegangsbehandlet i EU-parlamentet i april, og skal i henhold til EUs lovgivningsprosedyrer gjennom en annengangsbehandling før den vedtas. Denne annengangsbehandlingen kan skje når som helst. Forordningen trer i kraft 12 måneder etter vedtakelsen.

Siden Norge ikke er medlem av EU, så må vi gjøre våre egne lov- eller forskriftsendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett. I noen tilfeller innebærer det at vi klipper og limer hele forordningen inn i norsk lov, slik vi for eksempel har gjort med personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Før det skjer, så vil det komme en ny høring i Norge, hvor det vil være mulig å gi høringssvar på hvordan forordningen konkret skal gjennomføres i Norge. Selve innholdet må vi imidlertid godta «as-is».

Vil du vite mer om forordningen og hvordan du allerede nå kan forberede din bedrift og kundekrets på de kommende endringene?

Er du godt nok forberedt? Ta en prat med vår ekspert Tommy Album Rørvik, og du er i godt i gang!