Meny

Forslag til endringer i ny inkassolov for å gjennomføre NPL-direktivet

Tilbake til artiklene

Den 15. november 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet («Departementet») et forslag om endringer i ny inkassolov på høring. Det spesielle med forslaget er at det foreslås endringer i et forslag til ny inkassolov, som verken er endelig utformet eller vedtatt, for å gjennomføre et EU-direktiv som fortsatt ligger til vurdering av EØS-relevans. Høringsfristen er 10. februar 2025.

Departementet arbeider med en proposisjon om en ny inkassolov. Utgangspunktet for proposisjonen er en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet («Arbeidsgruppen»). Rapporten heter «Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven» og ble overlevert til Departementet den 27. januar 2020 («Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov»).

Direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere (og om endring av forbrukerkredittdirektivet og boliglånsdirektivet) ble vedtatt 24. november 2021 og trådte i kraft i EUs medlemsland den 28. desember 2023 («NPL-direktivet»). Alt tyder på at NPL-direktivet anses å ha EØS-relevans og innlemmes i EØS-avtalen. NPL er en forkortelse for non-performing loans, altså misligholdte lån eller kreditter.

Hva er formålet med NPL-direktivet?

NPL-direktivet gir felles minimumsregler for kjøp og salg av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, og for håndteringen av lånene etter at de er overdratt. På denne måten legges det til rette for et sekundærmarked for misligholdte lån, samtidig som skyldnerne ivaretas. Det overordnede formålet med NPL-direktivet er å minske beholdningene av misligholdte lån i banker og kredittforetak i EU, og å forhindre overdreven opphopning av misligholdte lån i fremtiden. Misligholdte lån og strenge kapitalkrav innebærer at store mengder kapital bindes opp i bankene og kredittforetakene, og begrenser deres evne til å yte ny kreditt.

NPL-direktivet gjelder både kjøp og salg av fordringer fra kredittavtaler og inndriving av disse. De foreslåtte endringene gjennomfører NPL-direktivets regler om inndriving, og foreslår disse gjennomført ved endringer i den nye inkassoloven som er under utarbeidelse. Forslag til endringer for gjennomføring av NPL-direktivets regler om kjøp og salg av misligholdte lån kommer senere.

Gledelig overraskelse!

I motsetning til svenske, danske og tyske myndigheter, så har Departementet kommet frem til at det ikke er behov for en egen lov om innfordring av misligholdte lån, ei heller noen separat tillatelse, register eller egne tilsynsmyndigheter. Departementet mener at direktivreglene om inndriving omhandler mange av de samme temaene, introduserer mange av de samme løsningene, eller åpner for tilsvarende løsninger, som Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov, og foreslår derfor at disse gjennomføres ved endringer i forslaget til ny inkassolov.

Forslaget innebærer at misligholdte lån som hovedregel (fortsatt) kan inndrives med alminnelig norsk inkassobevilling, og at det i all hovedsak er de samme reglene som gjelder, uten hensyn til om kravet som inndrives faller inn under NPL-direktivet eller ikke. Departementet antar at denne løsningen er hensiktsmessig for både inkassobransjen, skyldnerne og Finanstilsynet – noe det er vanskelig å ikke si seg enig i.

Foretaksbevilling, Grensekryssende virksomhet og Virksomhetsregister

NPL-direktivet innebærer at det stilles krav om tillatelse for å inndrive misligholdte lån, og at vilkårene for å få slik tillatelse harmoniseres. Når alle medlemslandene krever tillatelse etter søknad, og stiller de samme vilkår, så åpner dette for gjensidig anerkjennelse av hverandres tillatelser. I NPL-direktivet er dette omtalt som grensekryssende virksomhet. En virksomhet som har fått tillatelse til å inndrive misligholdte lån i et annet EU/EØS-land, kan også inndrive slike krav i Norge etter å ha fulgt prosedyren for melding om dette mellom tilsynsmyndighetene i virksomhetens hjemstat og Norge, og vice versa, jf. ny inkassolov §§ 5 (1), 44 a og 44 b.

NPL-direktivet stiller krav om at innehaver av tillatelse til å inndrive misligholdte lån må være en juridisk person som driver næringsvirksomhet. Enkeltpersonsforetak og foretak som ikke driver næringsvirksomhet, men som driver inkassovirksomhet i medhold av en norsk inkassobevilling i dag, innrømmes en overgangsregel på ti år for å enten omstille eller avvikle sin inkassovirksomhet. De får ikke inndrive krav som omfattes av NPL-direktivet i denne 10-årsperioden, jf. ny inkassolov §§ 6 (1) a og 49.

Finanstilsynet utvider dagens virksomhetsregister til å virksomheter til å omfatte foretak som driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter NPL-direktivet i Norge, i tillegg til foretak som har norsk bevilling til å drive inkassovirksomhet, jf. ny inkassolov § 44 c.

Nye definisjoner av «fremmedinkasso» og «oppkjøps- og egeninkasso»

Departementet foreslår å utvide definisjonene av hhv. fremmedinkasso og oppkjøps- og egeninkasso i forslag til ny inkassolov §4 (b) og (c). Dette gjøres for å gjennomføre NPL-direktivet artikkel 3 (9) b og d. Endringen innebærer at definisjonene utvides til å omfatte reforhandling med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for fordringen, og det å gi informasjon til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller forfalne betalinger, i tillegg til inndriving i tradisjonell forstand.

Egnethet og kvalifikasjoner

NPL-direktivet artikkel 5 (1) b-d stiller krav om egnethet og kvalifikasjoner som vilkår for å få tillatelse til inndriving av misligholdte lån. Kravene har likhetstrekk med de som gjelder for finansinstitusjoner i dag, og gjennomføres i ny inkassolov § 6 (1) d og § 13. Endringen innebærer at det stilles strengere krav til egnethet og kvalifikasjoner, samt strengere krav til egnethetsvurderingene, for å få og beholde norsk inkassobevilling. Kravene stilles til virksomhetens styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelig eierandel (minst 10% av aksjekapitalen eller stemmene). Egnethetskrav for fagansvar og personlig inkassobevilling følger av andre regler.

Dokumentasjon

NPL-direktivet artikler 11 (4) og 12 (3) stiller krav om dokumentasjon ved utførelse av inkassooppdragene. Disse gjennomføres ved tilføyelse av ny § 44 d i forslag til ny inkassolov. Bestemmelsen innebærer at inkassoforetaket skal dokumentere kommunikasjon med fordringshavere og skyldnere, oppdragsavtaler med og anvisninger fra fordringshaver, samt avtaler om utkontraktering og anvisninger til kontraktsmedhjelpere. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år etter den aktuelle avtalens opphør, alternativt frem til den lovbestemte foreldelsesfristen, men i alle tilfelle ikke lenger enn 10 år.

Kvittering

Et beslektet krav er kravet i artikkel 6 (2) d om at inkassoforetaket skal gi skyldneren kvittering på «papir eller annet varig medium» for alle innbetalinger på krav som faller inn under NPL-direktivet. Kravet er foreslått gjennomført ved tilføyelse av nytt femte ledd i ny inkassolov § 22. Legaldefinisjonen av varig medium er; ethvert instrument som gjør det mulig for mottakeren å lagre informasjon adressert personlig til mottakeren på en måte som er tilgjengelig for fremtidig referanse og i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet med informasjonen, og som tillater uendret reproduksjon av den lagrede informasjonen. I praksis innebærer dette at digitale kvitteringer sendt til skyldner i generelt aksepterte portaler som f.eks. skyldners nettbank, inkassoforetakets skyldnerportal, per Digipost o.l. kan oppfylle kravene.

Overtredelsesgebyr

NPL-direktivet artikkel 23 (1) og (5) omhandler overtredelsesgebyr. Gjennomføringen av NPL-direktivet innebærer enkelte tilpasninger av Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov § 46 (1) om overtredelsesgebyr for foretaket, og at det åpnes for at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved tilføyelsen av nytt fjerde ledd i ny inkassolov § 46. Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Medvirkning til brudd likestilles med å begå brudd. Momenter for vurderingen av om det skal ilegges administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr, og den individuelle utmåling av gebyret, er inntatt forslag til ny inkassolov § 47 a. Fysiske personers ansvar er foreslått begrenset oppad til det høyeste av 5 millioner kroner eller det dobbelt av den personlige vinningen vedkommende har vunnet ved overtredelsen, jf. forslag til ny inkassoforskrift § 41 (2).

Øvrige endringer

Endringsforslaget inneholder dessuten forslag til lite kontroversielle tilføyelser og presiseringer i reglene om bruk av kontraktsmedhjelpere/utkontraktering (ny inkassolov § 9), styrets ansvar for inkassorutinene og minstekrav til hva slags rutiner inkassoforetaket skal ha (ny inkassolov § 14 (1)), samt krav om skriftlig oppdragsavtale og innholdet i denne (ny inkassolov § 25 (2)-(3)).

Avslutning

For de inkassoforetak som inndriver misligholdte lån og andre kreditter i dag, så vil nok dette forslaget til gjennomføring av NPL-direktivet fremstå svært godt sammenlignet med hva deres nordiske og nord-europeiske kolleger har fått servert. Når utgangspunktet her hjemme tas i forslaget til ny inkassolov, som langt på vei og allerede inneholder en rekke av de konkrete reguleringene NPL-direktivet introduserer, så oppfattes også de nye kravene som mindre omfattende enn om man sammenligner med gjeldende inkassolov og -forskrift.

Spørsmål?

Vil du å vite mer om de foreslåtte endringene eller ny inkassolov, ønsker du bistand til å utforme et høringssvar eller hjelp til å gjennomføre endringene i din virksomhet?

Ta gjerne kontakt med meg på e-post tar@law.no eller telefon 412 12 411.

Tommy Album Rørvik, advokat og partner i Law.no Advokatfirma AS

Lenker:

2024 © Law.no
Personvern & Cookies