Den 15. november 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet («

») et forslag om endringer i ny inkassolov på høring. Det spesielle med forslaget er at det foreslås endringer i et 

 til ny inkassolov, som verken er endelig utformet eller vedtatt, for å gjennomføre et EU-direktiv som fortsatt ligger til vurdering av EØS-relevans. Høringsfristen er 10. februar 2025.

Departementet arbeider med en proposisjon om en ny inkassolov. Utgangspunktet for proposisjonen er en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet («

»). Rapporten heter «Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven» og ble overlevert til Departementet den 27. januar 2020 («

Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov

Direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere (og om endring av forbrukerkredittdirektivet og boliglånsdirektivet) ble vedtatt 24. november 2021 og trådte i kraft i EUs medlemsland den 28. desember 2023 («

»). Alt tyder på at NPL-direktivet anses å ha EØS-relevans og innlemmes i EØS-avtalen. NPL er en forkortelse for non-performing loans, altså misligholdte lån eller kreditter.

NPL-direktivet gir felles minimumsregler for kjøp og salg av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, og for håndteringen av lånene etter at de er overdratt. På denne måten legges det til rette for et sekundærmarked for misligholdte lån, samtidig som skyldnerne ivaretas. Det overordnede formålet med NPL-direktivet er å minske beholdningene av misligholdte lån i banker og kredittforetak i EU, og å forhindre overdreven opphopning av misligholdte lån i fremtiden. Misligholdte lån og strenge kapitalkrav innebærer at store mengder kapital bindes opp i bankene og kredittforetakene, og begrenser deres evne til å yte ny kreditt.

NPL-direktivet gjelder både kjøp og salg av fordringer fra kredittavtaler og inndriving av disse. De foreslåtte endringene gjennomfører NPL-direktivets regler om inndriving, og foreslår disse gjennomført ved endringer i den nye inkassoloven som er under utarbeidelse. Forslag til endringer for gjennomføring av NPL-direktivets regler om kjøp og salg av misligholdte lån kommer senere.

I motsetning til svenske, danske og tyske myndigheter, så har Departementet kommet frem til at det 

 er behov for en egen lov om innfordring av misligholdte lån, ei heller noen separat tillatelse, register eller egne tilsynsmyndigheter. Departementet mener at direktivreglene om inndriving omhandler mange av de samme temaene, introduserer mange av de samme løsningene, eller åpner for tilsvarende løsninger, som Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov, og foreslår derfor at disse gjennomføres ved endringer i forslaget til ny inkassolov.

Forslaget innebærer at misligholdte lån som hovedregel (fortsatt) kan inndrives med alminnelig norsk inkassobevilling, og at det i all hovedsak er de samme reglene som gjelder, uten hensyn til om kravet som inndrives faller inn under NPL-direktivet eller ikke. Departementet antar at denne løsningen er hensiktsmessig for både inkassobransjen, skyldnerne og Finanstilsynet – noe det er vanskelig å ikke si seg enig i.

Foretaksbevilling, Grensekryssende virksomhet og Virksomhetsregister

NPL-direktivet innebærer at det stilles krav om tillatelse for å inndrive misligholdte lån, og at vilkårene for å få slik tillatelse harmoniseres. Når alle medlemslandene krever tillatelse etter søknad, og stiller de samme vilkår, så åpner dette for gjensidig anerkjennelse av hverandres tillatelser. I NPL-direktivet er dette omtalt som grensekryssende virksomhet. En virksomhet som har fått tillatelse til å inndrive misligholdte lån i et annet EU/EØS-land, kan også inndrive slike krav i Norge etter å ha fulgt prosedyren for melding om dette mellom tilsynsmyndighetene i virksomhetens hjemstat og Norge, og vice versa, jf. ny inkassolov §§ 5 (1), 44 a og 44 b.

NPL-direktivet stiller krav om at innehaver av tillatelse til å inndrive misligholdte lån må være en juridisk person som driver næringsvirksomhet. Enkeltpersonsforetak og foretak som ikke driver næringsvirksomhet, men som driver inkassovirksomhet i medhold av en norsk inkassobevilling i dag, innrømmes en overgangsregel på ti år for å enten omstille eller avvikle sin inkassovirksomhet. De får ikke inndrive krav som omfattes av NPL-direktivet i denne 10-årsperioden, jf. ny inkassolov §§ 6 (1) a og 49.

Finanstilsynet utvider dagens virksomhetsregister til å virksomheter til å omfatte foretak som driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter NPL-direktivet i Norge, i tillegg til foretak som har norsk bevilling til å drive inkassovirksomhet, jf. ny inkassolov § 44 c.

Nye definisjoner av «fremmedinkasso» og «oppkjøps- og egeninkasso»

Departementet foreslår å utvide definisjonene av hhv. 

 i forslag til ny inkassolov §4 (b) og (c). Dette gjøres for å gjennomføre NPL-direktivet artikkel 3 (9) b og d. Endringen innebærer at definisjonene utvides til å omfatte 

 med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for fordringen, og det å 

 til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller forfalne betalinger, i tillegg til inndriving i tradisjonell forstand.

NPL-direktivet artikkel 5 (1) b-d stiller krav om egnethet og kvalifikasjoner som vilkår for å få tillatelse til inndriving av misligholdte lån. Kravene har likhetstrekk med de som gjelder for finansinstitusjoner i dag, og gjennomføres i ny inkassolov § 6 (1) d og § 13. Endringen innebærer at det stilles strengere krav til egnethet og kvalifikasjoner, samt strengere krav til egnethetsvurderingene, for å få og beholde norsk inkassobevilling. Kravene stilles til virksomhetens styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelig eierandel (minst 10% av aksjekapitalen eller stemmene). Egnethetskrav for fagansvar og personlig inkassobevilling følger av andre regler.

NPL-direktivet artikler 11 (4) og 12 (3) stiller krav om dokumentasjon ved utførelse av inkassooppdragene. Disse gjennomføres ved tilføyelse av ny § 44 d i forslag til ny inkassolov. Bestemmelsen innebærer at inkassoforetaket skal dokumentere kommunikasjon med fordringshavere og skyldnere, oppdragsavtaler med og anvisninger fra fordringshaver, samt avtaler om utkontraktering og anvisninger til kontraktsmedhjelpere. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år etter den aktuelle avtalens opphør, alternativt frem til den lovbestemte foreldelsesfristen, men i alle tilfelle ikke lenger enn 10 år.

Et beslektet krav er kravet i artikkel 6 (2) d om at inkassoforetaket skal gi skyldneren kvittering på «

» for alle innbetalinger på krav som faller inn under NPL-direktivet. Kravet er foreslått gjennomført ved tilføyelse av nytt femte ledd i ny inkassolov § 22. Legaldefinisjonen av 

 er; ethvert instrument som gjør det mulig for mottakeren å lagre informasjon adressert personlig til mottakeren på en måte som er tilgjengelig for fremtidig referanse og i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet med informasjonen, og som tillater uendret reproduksjon av den lagrede informasjonen. I praksis innebærer dette at digitale kvitteringer sendt til skyldner i generelt aksepterte portaler som f.eks. skyldners nettbank, inkassoforetakets skyldnerportal, per Digipost o.l. kan oppfylle kravene.

NPL-direktivet artikkel 23 (1) og (5) omhandler overtredelsesgebyr. Gjennomføringen av NPL-direktivet innebærer enkelte tilpasninger av Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov § 46 (1) om overtredelsesgebyr for foretaket, og at det åpnes for at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved tilføyelsen av nytt fjerde ledd i ny inkassolov § 46. Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Medvirkning til brudd likestilles med å begå brudd. Momenter for vurderingen av om det skal ilegges administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr, og den individuelle utmåling av gebyret, er inntatt forslag til ny inkassolov § 47 a. Fysiske personers ansvar er foreslått begrenset oppad til det høyeste av 5 millioner kroner eller det dobbelt av den personlige vinningen vedkommende har vunnet ved overtredelsen, jf. forslag til ny inkassoforskrift § 41 (2).

Endringsforslaget inneholder dessuten forslag til lite kontroversielle tilføyelser og presiseringer i reglene om bruk av kontraktsmedhjelpere/utkontraktering (ny inkassolov § 9), styrets ansvar for inkassorutinene og minstekrav til hva slags rutiner inkassoforetaket skal ha (ny inkassolov § 14 (1)), samt krav om skriftlig oppdragsavtale og innholdet i denne (ny inkassolov § 25 (2)-(3)).

For de inkassoforetak som inndriver misligholdte lån og andre kreditter i dag, så vil nok dette forslaget til gjennomføring av NPL-direktivet fremstå svært godt sammenlignet med hva deres nordiske og nord-europeiske kolleger har fått servert. Når utgangspunktet her hjemme tas i forslaget til ny inkassolov, som langt på vei og allerede inneholder en rekke av de konkrete reguleringene NPL-direktivet introduserer, så oppfattes også de nye kravene som mindre omfattende enn om man sammenligner med gjeldende inkassolov og -forskrift.

Vil du å vite mer om de foreslåtte endringene eller ny inkassolov, ønsker du bistand til å utforme et høringssvar eller hjelp til å gjennomføre endringene i din virksomhet?

Tommy Album Rørvik, advokat og partner i Law.no Advokatfirma AS

Høring - Endringer i inkassoloven for å gjennomføre regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU

Directive (EU) 2021/2167 on credit servicers and credit purchasers and amending Directives 2008/48/EC and 2014/17/EU

Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov: 

Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven

Forslag til endringer i ny inkassolov for å gjennomføre NPL-direktivet

Sivilombudet har av eget initiativ stilt spørsmål ved om det er tilstrekkelig avstand mellom førsteinstans behandlingsenhet og Klagesaksenheten i den nye modellen. I en uttalelse 11. september 2023 kom Sivilombudet til at Fiskeridirektoratet er å anse som ett forvaltningsorgan, og at Klagesaksenheten dermed ikke oppfyller kravene til «overordnet forvaltningsorgan».

Saken ble konkret behandlet i forbindelse med spørsmålet om klagerett i innsynssaker, dvs. etter offentlighetsloven. Men fordi uttalelsen har så pass mange prinsipielle betraktninger har NFD bestemt at inntil en ny organisering er på plass, så vil NFD igjen overta klagebehandlingen i «en rekke saker».

Det er ikke første gang havbruksforvaltningen får kritikk fra Sivilombudet og saken viser at ordningen med Stortingets ombudsmann over forvaltningen, utgjør en viktig kontrollfunksjon. Det er imidlertid grunn til bekymring på flere måter:

For det første er det naturligvis betenkelig at et offentlig organ kan gjennomgå omfattende omorganiseringer, med de kostnader og innføringsulemper dette naturligvis medfører, som viser seg å være i strid med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. Det er også merkelig at NFD har brukt et år siden avgjørelsen til å beslutte at man må endre praksis.

For det andre flyttes tanken mot alle de klagesaker som denne nye Klagesaksenheten har behandlet siden innføringen for snart to år siden. Vil disse sakene måtte behandles på nytt fordi vedtakene er ugyldig? Dette gjelder både de klager som er gitt medhold og de klager som er avslått. Og dersom sakene må behandles på nytt, vil dette naturligvis få stor betydning for saksbehandlingskapasiteten i nye klagesaker, og alle de andre viktige oppgaver som NFD nå skal behandle (miljøfleksibilitet, Havbruksmelding osv.). Det er vel en del ressurser i den nå «avskiltede» Klagesaksenheten som kan hjelpe til, men her møter man fort på habilitetsspørsmål og andre vanskelige problemstillinger.

Som om ikke dette er nok, har Sivilombudet også gjort tilsvarende undersøkelser mot Mattilsynet. Dette forvaltningsorganet ble for mange år siden organisert med en egen Klagesaksenhet. Jeg kjenner ikke til om Sivilombudet har kommet med en uttalelse overfor Mattilsynet. Men dersom konklusjonen skulle bli den samme (at Mattilsynet utgjør ett forvaltningsorgan), vil de tilsvarende problemstillinger oppstå i enda større grad for Mattilsynet.

Rettssikkerheten i klagesaker

Vi er utrolig stolte over at Scandinavian Business Awards har kåret Law.no til Norges mest innovative digitale advokatfirma i 2024.

Most Innovative Digital Law Firm 2024