Nye skatteregler for verdipapirfond?

Finansdepartementet har 30. januar 2025 sendt ut på høring «Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto». Høringsfristen er 30. april 2025. Nye regler skal etter forslaget tre i kraft fra og med 2026.

Dette er etterlengtet av både fondsbransjen og publikum som sparer og investerer.

Problemene med gjeldende skatteregler er at det oppstår skattelekkasje (ekstra skattekostnader) for akkumulerende rentefond og kombinasjonsfond. Dette har ført til at det i markedet nesten ikke finnes slike fond som er norske fordi skattelekkasje fører til svakere avkastning enn utenlandske fond. Det er kjent fra media at flere norske fond enten har flyttet ut fra Norge eller planlegger å gjøre det.

Departementet legger fram forslag til nye skatteregler for verdipapirfond. Disse gjelder også for fondskonto (kapitalforsikring) med unntak for forslag om at fondskonto ikke skal omfattes av fritaksmetoden når investor er selskap.

Forslaget inneholder to alternative skatteregler for verdipapirfond, og det bes om at høringsinstansene kommer med standpunkt til disse.

• Det anbefalte forslaget er å frita verdipapirfond (og fondskontoer) for skatt på renteinntekt. Det betyr at det er andelseier eller investor som skattlegges for renteinntekter.
  Det innebærer at verdipapirfondet for alle praktiske formål blir skattefritt. Dette fordi aksjeinntekter allerede er fritatt for skatt, ved at det gjelder en form for global fritaksmetode uten særregler for lavskatteland. Det foreslås imidlertid en viss innskrenking i dette ved at skattefritaket begrenses utenfor EØS til å gjelde bestemte fond, selskap og aksjederivater.
• Det alternative forslaget går ut på at verdipapirfondet (og fondskontoer) får fradrag i skattbar inntekt ved utdelinger til andelseier og når andelseier innløser andeler med gevinst.

Umiddelbart, uten å ha foretatt grundige analyser, mener vi at den anbefalte løsningen om å frita verdipapirfondets renteinntekter for skatt, er den åpenbart beste løsningen. Det gir en enkel og klar skattebehandling i verdipapirfondet og som unngår skattelekkasje, samtidig som det er nøytralt for andelseier som skattlegges likt med direkteplasseringer som gir renteinntekter. Det alternative forslaget kan gi samme resultat, men det er mer komplisert og dermed administrativt, kostnadsmessig og kontrollmessig negativt sammenholdt med den anbefalte løsningen.

Forslaget fremstår som positivt for norske verdipapirfond.

• Kombinasjonsfond vil etter forslaget ikke lenger ha skattekostnader som ikke gir fradragsrett hos andelseierne (skattelekkasje). Dagens regler gir skattefradrag for fondet ved utdeling til andelseiere av den andel av utdelingen som stammer fra renteinvesteringer. I og med at splitten mellom fondets aksje- og renteinvesteringer er basert på verdi og ikke inntekt, er det veldig vanskelig å matche skattepliktige renteinntekter med renteandelen av utdelinger. I tider med lave renteinntekter oppstår ofte skattelekkasje i fondet, og det rammer effektiv avkastning for investor.
  
  Utenlandske kombifond har ikke skattelekkasje, og har derfor en konkurransefordel i det norske markedet. Forslaget løser dette problemet, og det kan dermed åpne opp for norske kombinasjonsfond igjen.
  
• Akkumulerende rentefond vil igjen kunne være norske uten skattelekkasje. Dagens regler som gir skattefradrag ved utdelinger, innebærer at fondet må betale skatt av renteinntekt siden denne akkumuleres (ikke deles ut).
  
  Mange investorer foretrekker at skatt på renteinntekter skattlegges ved utdeling og ikke opptjening, og har derfor styrt unna norske rentefond fordi disse i dag ikke er akkumulerende. Utenlandske akkumulerende rentefond har dermed en konkurransefordel. Forslaget til nye skatteregler reparerer dette.

Fondskonto eller kapitalforsikring behandles på samme måte som verdipapirfond, og skal etter høringsnotatet fortsatt gjøre det. Det foreslås ett unntak. Det er at selskaper som investerer i fondskonto eller inngår en polise på kapitalforsikring, ikke lenger kan benytte fritaksmetoden. Det betyr at aksjeinvesteringer gjennom fondskonto blir skattlagt som kapitalinntekter, og er ikke skattefri etter fritaksmetoden.

Dette er negativt for investorene. I dag kan fondskonto/kapitalforsikring benyttes til skattefrie investeringer på porteføljeinvesteringer også utenfor EØS og i lavskatteland. Årsaken til dette er at det ikke er skattelovens § 2-38 (fritaksmetoden) som gjelder, men § 10-20 for verdipapirfond og som gjelder aksjeinntekter uten begrensninger i geografi eller skattenivå for selskapet det investeres i. Dette til forskjell fra direkteinvesteringer hvor fritaksmetodens begrensninger vil gjelde.

Dagens regler kan kanskje oppfattes som et «skattehull» som bør tettes. Departementet begrunner forslaget med å «motvirke misbruk». Vi har forståelse for at nøytralitet kan være et moment, men har vanskelig for å se at å benytte åpne og klare skatteregler kan beskrives som misbruk.

Det er også verdt å merke seg at departementet denne gangen lar høringen bli gjennomført før bestemmelsene trer i kraft.

Alt i alt mener vi at forslaget er godt og kommer absolutt ikke for tidlig.

- - -

Law.no Advokatfirma AS
Dag Saltnes
Partner | Advokat MNA, Møterett for Høyesterett

T: +47 9526 0632
E: ds@law.no