Åpenhetsloven og faren for personlig ansvar for styremedlemmer
Over 9 000 norske selskaper og styrer må forholde seg til åpenhetsloven. Loven gjelder for alle allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper og for alle andre «større» selskaper. Et selskap vil være «stort» hvis det på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: i) salgsinntekt på 70 millioner, ii) balansesum på 35 millioner og iii) har i gjennomsnittet ansatt 50 årsverk i regnskapsåret.
Loven skal fremme selskapenes respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre deg og meg tilgang om informasjon om varenes og tjenestenes opprinnelse.
Bøter på inntil 25 millioner og risiko for personlig ansvar for styremedlemmet
Ved brudd på åpenhetsloven kan et selskap ilegges en bot på inntil 25 millioner kroner. En slik sanksjon vil som den klare hovedregel ramme selskapet og ikke det enkelte styremedlem. Men brudd kan også ramme det enkelte styremedlem personlig, og det finnes to rettslige grunnlag for dette.
For det første åpner åpenhetsloven selv for at det enkelte styremedlem kan holdes personlig erstatningsansvarlig, ved at sanksjoner også kan rettes mot såkalte «medvirkere».
For det annet kan det enkelte styremedlem holdes personlig erstatningsansvarlig etter styreansvarsregelen i aksjeloven. Et vilkår for erstatningsplikt er at styremedlemmet har opptrådt uaktsomt. Terskelen for et ansvarsgrunnlag etter styreansvarsregelen er derfor lav, og det er ikke utenkelig at styremedlemmer i selskaper med høy risiko for å påvirke menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt (typisk selskaper som kjøper varer og tjenester fra utlandet) kan bli møtt med erstatningsansvar.
Søksmål fra aktivister
Internasjonalt ser man en økende trend for at styremedlemmer personlig saksøkes for selskapers brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidshold. Dette er typisk aktivistiske søksmål, dvs. søksmål fra organisasjoner som arbeider for å ivareta menneskerettigheter. Slike søksmål har vi ikke sett i Norge til nå, men vi bør ikke utelukke at norske styremedlemmer kan bli møtt med slike søksmål i fremtiden.
Hva bør styret gjøre?
Beste måte å forebygge at slike krav fremmes, er at styret utarbeider gode aktsomhetsvurderinger i tråd med loven og OECD sine retningslinjer. Dette innebærer enkelt forklart at selskapet og styret må kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan selskapet håndterer faktiske og potensielt negative konsekvenser av sin virksomhet.
Metoden består av seks trinn:
1. Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
2. Kartlegg negative konsekvenser
3. Iverksett tiltak
4. Følg opp tiltakene
5. Kommuniser med berørte interessenter
6. Gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd
Og husk at arbeidet med aktsomhetsvurderingen er en kontinuerlig prosess, som må gjentas igjen og igjen. I tillegg er det viktig at styret ikke bare passivt vedtar selskapets undersøkelser og vurderinger, men aktivt undersøker og gjennomgår de ulike prosessene.