the legal game-changer!

I en bransje gjennomsyret av tradisjon velger vi vår egen vei. Overbevist om at ingenting var bedre før. Kun partnere. De beste advokatene. Effektivt og kostnadsbesparende. Betalingsmodeller kan og bør revurderes. Utfordres. 

Vi skaper verdier for våre klienter. Så enkelt og samtidig så utfordrende er vår store idé!

Aktuelt

Forside

Den 15. november 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet («

») et forslag om endringer i ny inkassolov på høring. Det spesielle med forslaget er at det foreslås endringer i et 

 til ny inkassolov, som verken er endelig utformet eller vedtatt, for å gjennomføre et EU-direktiv som fortsatt ligger til vurdering av EØS-relevans. Høringsfristen er 10. februar 2025.

Departementet arbeider med en proposisjon om en ny inkassolov. Utgangspunktet for proposisjonen er en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet («

»). Rapporten heter «Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven» og ble overlevert til Departementet den 27. januar 2020 («

Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov

Direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere (og om endring av forbrukerkredittdirektivet og boliglånsdirektivet) ble vedtatt 24. november 2021 og trådte i kraft i EUs medlemsland den 28. desember 2023 («

»). Alt tyder på at NPL-direktivet anses å ha EØS-relevans og innlemmes i EØS-avtalen. NPL er en forkortelse for non-performing loans, altså misligholdte lån eller kreditter.

NPL-direktivet gir felles minimumsregler for kjøp og salg av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, og for håndteringen av lånene etter at de er overdratt. På denne måten legges det til rette for et sekundærmarked for misligholdte lån, samtidig som skyldnerne ivaretas. Det overordnede formålet med NPL-direktivet er å minske beholdningene av misligholdte lån i banker og kredittforetak i EU, og å forhindre overdreven opphopning av misligholdte lån i fremtiden. Misligholdte lån og strenge kapitalkrav innebærer at store mengder kapital bindes opp i bankene og kredittforetakene, og begrenser deres evne til å yte ny kreditt.

NPL-direktivet gjelder både kjøp og salg av fordringer fra kredittavtaler og inndriving av disse. De foreslåtte endringene gjennomfører NPL-direktivets regler om inndriving, og foreslår disse gjennomført ved endringer i den nye inkassoloven som er under utarbeidelse. Forslag til endringer for gjennomføring av NPL-direktivets regler om kjøp og salg av misligholdte lån kommer senere.

I motsetning til svenske, danske og tyske myndigheter, så har Departementet kommet frem til at det 

 er behov for en egen lov om innfordring av misligholdte lån, ei heller noen separat tillatelse, register eller egne tilsynsmyndigheter. Departementet mener at direktivreglene om inndriving omhandler mange av de samme temaene, introduserer mange av de samme løsningene, eller åpner for tilsvarende løsninger, som Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov, og foreslår derfor at disse gjennomføres ved endringer i forslaget til ny inkassolov.

Forslaget innebærer at misligholdte lån som hovedregel (fortsatt) kan inndrives med alminnelig norsk inkassobevilling, og at det i all hovedsak er de samme reglene som gjelder, uten hensyn til om kravet som inndrives faller inn under NPL-direktivet eller ikke. Departementet antar at denne løsningen er hensiktsmessig for både inkassobransjen, skyldnerne og Finanstilsynet – noe det er vanskelig å ikke si seg enig i.

Foretaksbevilling, Grensekryssende virksomhet og Virksomhetsregister

NPL-direktivet innebærer at det stilles krav om tillatelse for å inndrive misligholdte lån, og at vilkårene for å få slik tillatelse harmoniseres. Når alle medlemslandene krever tillatelse etter søknad, og stiller de samme vilkår, så åpner dette for gjensidig anerkjennelse av hverandres tillatelser. I NPL-direktivet er dette omtalt som grensekryssende virksomhet. En virksomhet som har fått tillatelse til å inndrive misligholdte lån i et annet EU/EØS-land, kan også inndrive slike krav i Norge etter å ha fulgt prosedyren for melding om dette mellom tilsynsmyndighetene i virksomhetens hjemstat og Norge, og vice versa, jf. ny inkassolov §§ 5 (1), 44 a og 44 b.

NPL-direktivet stiller krav om at innehaver av tillatelse til å inndrive misligholdte lån må være en juridisk person som driver næringsvirksomhet. Enkeltpersonsforetak og foretak som ikke driver næringsvirksomhet, men som driver inkassovirksomhet i medhold av en norsk inkassobevilling i dag, innrømmes en overgangsregel på ti år for å enten omstille eller avvikle sin inkassovirksomhet. De får ikke inndrive krav som omfattes av NPL-direktivet i denne 10-årsperioden, jf. ny inkassolov §§ 6 (1) a og 49.

Finanstilsynet utvider dagens virksomhetsregister til å virksomheter til å omfatte foretak som driver grensekryssende inkassovirksomhet eller grensekryssende inndriving etter NPL-direktivet i Norge, i tillegg til foretak som har norsk bevilling til å drive inkassovirksomhet, jf. ny inkassolov § 44 c.

Nye definisjoner av «fremmedinkasso» og «oppkjøps- og egeninkasso»

Departementet foreslår å utvide definisjonene av hhv. 

 i forslag til ny inkassolov §4 (b) og (c). Dette gjøres for å gjennomføre NPL-direktivet artikkel 3 (9) b og d. Endringen innebærer at definisjonene utvides til å omfatte 

 med skyldnere om vilkår og betingelser i avtalen som ligger til grunn for fordringen, og det å 

 til skyldnere om endringer i rentesatser, kostnader eller forfalne betalinger, i tillegg til inndriving i tradisjonell forstand.

NPL-direktivet artikkel 5 (1) b-d stiller krav om egnethet og kvalifikasjoner som vilkår for å få tillatelse til inndriving av misligholdte lån. Kravene har likhetstrekk med de som gjelder for finansinstitusjoner i dag, og gjennomføres i ny inkassolov § 6 (1) d og § 13. Endringen innebærer at det stilles strengere krav til egnethet og kvalifikasjoner, samt strengere krav til egnethetsvurderingene, for å få og beholde norsk inkassobevilling. Kravene stilles til virksomhetens styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelig eierandel (minst 10% av aksjekapitalen eller stemmene). Egnethetskrav for fagansvar og personlig inkassobevilling følger av andre regler.

NPL-direktivet artikler 11 (4) og 12 (3) stiller krav om dokumentasjon ved utførelse av inkassooppdragene. Disse gjennomføres ved tilføyelse av ny § 44 d i forslag til ny inkassolov. Bestemmelsen innebærer at inkassoforetaket skal dokumentere kommunikasjon med fordringshavere og skyldnere, oppdragsavtaler med og anvisninger fra fordringshaver, samt avtaler om utkontraktering og anvisninger til kontraktsmedhjelpere. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år etter den aktuelle avtalens opphør, alternativt frem til den lovbestemte foreldelsesfristen, men i alle tilfelle ikke lenger enn 10 år.

Et beslektet krav er kravet i artikkel 6 (2) d om at inkassoforetaket skal gi skyldneren kvittering på «

» for alle innbetalinger på krav som faller inn under NPL-direktivet. Kravet er foreslått gjennomført ved tilføyelse av nytt femte ledd i ny inkassolov § 22. Legaldefinisjonen av 

 er; ethvert instrument som gjør det mulig for mottakeren å lagre informasjon adressert personlig til mottakeren på en måte som er tilgjengelig for fremtidig referanse og i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet med informasjonen, og som tillater uendret reproduksjon av den lagrede informasjonen. I praksis innebærer dette at digitale kvitteringer sendt til skyldner i generelt aksepterte portaler som f.eks. skyldners nettbank, inkassoforetakets skyldnerportal, per Digipost o.l. kan oppfylle kravene.

NPL-direktivet artikkel 23 (1) og (5) omhandler overtredelsesgebyr. Gjennomføringen av NPL-direktivet innebærer enkelte tilpasninger av Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov § 46 (1) om overtredelsesgebyr for foretaket, og at det åpnes for at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved tilføyelsen av nytt fjerde ledd i ny inkassolov § 46. Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Medvirkning til brudd likestilles med å begå brudd. Momenter for vurderingen av om det skal ilegges administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr, og den individuelle utmåling av gebyret, er inntatt forslag til ny inkassolov § 47 a. Fysiske personers ansvar er foreslått begrenset oppad til det høyeste av 5 millioner kroner eller det dobbelt av den personlige vinningen vedkommende har vunnet ved overtredelsen, jf. forslag til ny inkassoforskrift § 41 (2).

Endringsforslaget inneholder dessuten forslag til lite kontroversielle tilføyelser og presiseringer i reglene om bruk av kontraktsmedhjelpere/utkontraktering (ny inkassolov § 9), styrets ansvar for inkassorutinene og minstekrav til hva slags rutiner inkassoforetaket skal ha (ny inkassolov § 14 (1)), samt krav om skriftlig oppdragsavtale og innholdet i denne (ny inkassolov § 25 (2)-(3)).

For de inkassoforetak som inndriver misligholdte lån og andre kreditter i dag, så vil nok dette forslaget til gjennomføring av NPL-direktivet fremstå svært godt sammenlignet med hva deres nordiske og nord-europeiske kolleger har fått servert. Når utgangspunktet her hjemme tas i forslaget til ny inkassolov, som langt på vei og allerede inneholder en rekke av de konkrete reguleringene NPL-direktivet introduserer, så oppfattes også de nye kravene som mindre omfattende enn om man sammenligner med gjeldende inkassolov og -forskrift.

Vil du å vite mer om de foreslåtte endringene eller ny inkassolov, ønsker du bistand til å utforme et høringssvar eller hjelp til å gjennomføre endringene i din virksomhet?

Tommy Album Rørvik, advokat og partner i Law.no Advokatfirma AS

Høring - Endringer i inkassoloven for å gjennomføre regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU

Directive (EU) 2021/2167 on credit servicers and credit purchasers and amending Directives 2008/48/EC and 2014/17/EU

Arbeidsgruppens forslag til ny inkassolov: 

Gjennomgåelse av nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven

Forslag til endringer i ny inkassolov for å gjennomføre NPL-direktivet

Sivilombudet har av eget initiativ stilt spørsmål ved om det er tilstrekkelig avstand mellom førsteinstans behandlingsenhet og Klagesaksenheten i den nye modellen. I en uttalelse 11. september 2023 kom Sivilombudet til at Fiskeridirektoratet er å anse som ett forvaltningsorgan, og at Klagesaksenheten dermed ikke oppfyller kravene til «overordnet forvaltningsorgan».

Saken ble konkret behandlet i forbindelse med spørsmålet om klagerett i innsynssaker, dvs. etter offentlighetsloven. Men fordi uttalelsen har så pass mange prinsipielle betraktninger har NFD bestemt at inntil en ny organisering er på plass, så vil NFD igjen overta klagebehandlingen i «en rekke saker».

Det er ikke første gang havbruksforvaltningen får kritikk fra Sivilombudet og saken viser at ordningen med Stortingets ombudsmann over forvaltningen, utgjør en viktig kontrollfunksjon. Det er imidlertid grunn til bekymring på flere måter:

For det første er det naturligvis betenkelig at et offentlig organ kan gjennomgå omfattende omorganiseringer, med de kostnader og innføringsulemper dette naturligvis medfører, som viser seg å være i strid med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. Det er også merkelig at NFD har brukt et år siden avgjørelsen til å beslutte at man må endre praksis.

For det andre flyttes tanken mot alle de klagesaker som denne nye Klagesaksenheten har behandlet siden innføringen for snart to år siden. Vil disse sakene måtte behandles på nytt fordi vedtakene er ugyldig? Dette gjelder både de klager som er gitt medhold og de klager som er avslått. Og dersom sakene må behandles på nytt, vil dette naturligvis få stor betydning for saksbehandlingskapasiteten i nye klagesaker, og alle de andre viktige oppgaver som NFD nå skal behandle (miljøfleksibilitet, Havbruksmelding osv.). Det er vel en del ressurser i den nå «avskiltede» Klagesaksenheten som kan hjelpe til, men her møter man fort på habilitetsspørsmål og andre vanskelige problemstillinger.

Som om ikke dette er nok, har Sivilombudet også gjort tilsvarende undersøkelser mot Mattilsynet. Dette forvaltningsorganet ble for mange år siden organisert med en egen Klagesaksenhet. Jeg kjenner ikke til om Sivilombudet har kommet med en uttalelse overfor Mattilsynet. Men dersom konklusjonen skulle bli den samme (at Mattilsynet utgjør ett forvaltningsorgan), vil de tilsvarende problemstillinger oppstå i enda større grad for Mattilsynet.

Rettssikkerheten i klagesaker

EU-direktivet med kortnavnet «Late Payment Directive» (2011/7/EU) ble gjennomført i norsk rett våren 2013. Det er dette direktivet som blant annet har gitt kreditor muligheten til å kreve inntil 40 EUR i standardkompensasjon for inndrivelsesomkostninger når betalingsfrister oversittes.

EU-kommisjonen har nylig evaluert direktivet og identifisert en rekke mulige forbedringer. Evalueringen viste at mange foretak etterlyste en lengste betalingsfrist og standardisert forsinkelsesrentesats. Den viste også at forsinkelsesrenter og standardkompensasjon sjelden betales i praksis, og at svært mange foretak unnlot å kreve disse betalt av frykt for å skade relasjonen til kunden.

Den 12. september 2023 la Europakommisjonen frem forslag til en ny forordning, som skal erstatte direktivet. EU-direktiv angir bestemte mål medlemslandene skal oppnå gjennom endringer i nasjonal lovgivning. EU-forordninger blir til lov i alle EU-landende straks de vedtas, uten noen ytterligere implementeringssteg. Ved å erstatte direktivet med en forordning unngår EU lokale variasjoner om samme tema, og sikrer at regelverket ser likt ut i alle medlemslandene.

Formålet med forordningen er å forbedre betalingsdisiplinen hos alle involverte parter, små og mellomstore foretak, store foretak og offentlige myndigheter. Den skal verne foretak og konkurranseevnen deres mot de negative virkningene av betalingsforsinkelser og sikre et velfungerende indre marked – særlig for SMB-er.

Hovedårsaken til betalingsforsinkelser er forskjeller i styrkeforhold mellom partene. Ved å standardisere betalingsfrister og konsekvensene av at disse oversittes utjevner man styrkeforholdet. De store og sterke kan ikke lenger presse de små til å godta betingelser de ikke er rustet til å tåle.

Hvert år sendes det omtrent 18 milliarder fakturaer innad i EU (500 hvert sekund). Enkelte rapporter tilsier at så mange som 50 % av disse betales for sent eller ikke i det hele tatt. Sikre kontantstrømmer er av helt avgjørende betydning for konkurransedyktighet og stabilitet. EU-kommisjonen forventer at den foreslåtte forordningen skal redusere forekomsten av betalingsforsinkelser med mer 35 %.

Forordningen gjelder (i likhet med direktivet) 

 mellom bedrifter og mellom bedrifter og myndigheter. De gjelder ikke mellom bedrifter og forbrukere eller myndigheter og forbrukere.

EU-kommisjonen foreslår blant annet følgende innstramminger:

 Lengste tillatte betalingsfrist settes til 30 dager, og lengste tillatte frist for å gjennomføre undersøkelser av varen eller tjenesten man har mottatt settes til 30 dager.

 Hovedentreprenører skal påvise at underentreprenører har fått betalt.

Forsinkelsesrentesatsen harmoniseres i EU

, ved at alle land som har EUR som valuta skal benytte den europeiske sentralbankens styringsrente +8%. Vi som ikke benytter EUR skal fortsatt forholde oss til Norges Bank og +8%, men intervallene for endring kan endre seg

 Ved betaling i avdrag (og mislighold av avdrag), så vil forsinkelsesrente påløpe automatisk for det til enhver tid forfalte beløpet.

 EU-gebyret på 40 EUR øker til 50 EUR. Gebyret 

. Ved betaling i avdrag så påløper gebyret på 

 som misligholdes. Gebyret er fortsatt ikke til hinder for at kreditor kan kreve overstigende inndrivelseskostnader dekket.

 Det stilles krav om at saksbehandlingstiden for tvangsfullbyrdelse 

 nasjonale styresmakter som skal håndheve

Forslaget var på høring i EU/EØS-landene fra 11. januar til 11. april 2024. Høringssvarene er gjennomgått og det er foretatt enkelte justeringer både i fortalen og forordningens enkelte bestemmelser, herunder:

 Lengste tillatte betalingsfrist kan utvides til 60 dager dersom dette er 

 mellom partene. Det åpnes dessuten for lengre betalingsfrister opptil 120 dager for såkalte «slow moving or seasonal goods». EU-kommisjonen skal utarbeide en veileder på hva som faller inn under disse begrepene. Som eksempler nevnes smykker, leketøy, sportsutstyr og bøker.

kan ikke frafalles overfor store foretak.

EU-gebyret differensieres etter størrelsen på det misligholdte beløpet.

 for alle krav >1.500 EUR - ≤15.000 EUR , og

Forordningen differensierer mellom mikroforetak, små foretak, middels foretak og store foretak. Med store foretak menes foretak som oppfyller 2 av 3 av følgende vilkår på balansedagen:

 250 ansatte i gjennomsnitt over regnskapsåret

Den reviderte forordningen ble førstegangsbehandlet i EU-parlamentet i april, og skal i henhold til EUs lovgivningsprosedyrer gjennom en annengangsbehandling før den vedtas. Denne annengangsbehandlingen kan skje når som helst. Forordningen trer i kraft 12 måneder etter vedtakelsen.

Siden Norge ikke er medlem av EU, så må vi gjøre våre egne lov- eller forskriftsendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett. I noen tilfeller innebærer det at vi klipper og limer hele forordningen inn i norsk lov, slik vi for eksempel har gjort med personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Før det skjer, så vil det komme en ny høring i Norge, hvor det vil være mulig å gi høringssvar på hvordan forordningen konkret skal gjennomføres i Norge. Selve innholdet må vi imidlertid godta «as-is».

Vil du vite mer om forordningen og hvordan du allerede nå kan forberede din bedrift og kundekrets på de kommende endringene? 

Er du godt nok forberedt? Ta en prat med vår ekspert 

EU til kamp mot betalingsforsinkelser

For Law.no Advokatfirma AS var det helt naturlig å tilby vår nye erfarne advokatassistent 

 fullt partnerskap med lik medbestemmelse og økonomiske rettigheter som de øvrige advokatpartnerne.

Vi er nyskapende. Vi skal være partnerstyrt og få tak i de beste.

Les mer om dette i denne artikkelen publisert på Rett24: 

I dette firmaet er også advokatassistenten partner - Rett24

Rett24.no skriver om oss

Klarer dere å skille mellom (1) spørsmål fra kunder og andre, som kan besvares med en enkel setning på e-post, og (2) innsynsbegjæringer, som både skal besvares på en bestemt måte og innen fastlagte frister?

Nyere tilsynspraksis viser at det kan bli svært kostbart om du har en førstelinje uten grunnleggende personvernkunnskaper, eller mangler tilstrekkelig oppmerksomhet omkring personvern i din organisasjon.

Ta den lille investeringen det er å få det grunnleggende på plass i oppstartsfasen, og la selskapets personverndokumentasjon, maler, rutiner (og de ansattes kompetanse) utvikle seg i takt med at selskapet ditt vokser.

Er du «heldig» og unngår å havne i Datatilsynets søkelys, så kan vi likevel love deg at det er et mareritt å skulle innføre det du skulle ha hatt på plass fra starten i en moden og allerede kompleks nok organisasjon – hvor læring og erfaring innen personvern ikke har vært en del av reisen, før man omsider «fant tid og penger til sånt».

Hva er «innsynsbegjæringer» og hvordan kan de se ut?

Sommeren er over og vi er stolte av å kunne si at Law.no fortsetter å vokse. Den 1. august kom det hele 4 nye partnere inn i firmaet.

 styrker kompetansen vår innenfor teknologi, digitalisering, personvern og IT-sikkerhet, fintech, markedsføringsrett og immaterialrett. Han har vært prosjektleder i store teknologi- og digitaliseringsprosjekter og han har in-house erfaring fra Norges største mediekonsern. I tillegg har han vært DPO for flere teknologiselskaper, og har bl.a. unik erfaring med utleveringsbegjæringer (personopplysninger) fra amerikanske etterforskningsmyndigheter og prosessuelle problemstillinger i den sammenheng.

 har over 20 års erfaring som forretningsadvokat og general counsel, med bevilling i både England og Norge. Han er en betrodd rådgiver for vekstorienterte selskaper, og tilbyr strategisk veiledning innen forretnings- og digital produktutvikling, rettighetsforvaltning, transaksjoner og komplekse forhandlinger.

Med sin betydelige ekspertise innen engelskspråklige avtaler og internasjonale forhandlinger, er Alexander godt rustet til å hjelpe selskaper både nasjonalt og på kryss av landegrenser.

Han har også omfattende erfaring innen sport og underholdning, der han har forhandlet store avtaler knyttet til medie- og sportsrettigheter, sponsorater, fotballoverganger og kommersielle avtaler, både for selskaper og individer.

 har i tillegg til advokatbevilling en LLM i International Commercial Law. Han vil særlig bidra med å styrke kompetansen vår i forbindelse med handel på tvers av landegrenser, sjøforsikring og shipping.

 har vært advokatassistent i over 20 år. Hun har solid kompetanse innen administrative oppgaver og juridisk støtte. Hennes grundige forståelse av juridiske prosesser, kombinert med praktisk sans, organisasjonsevne, nysgjerrighet og oppmerksomhet på detaljer, gjør henne til en pålitelig støtte for advokater og et verdifullt medlem av ethvert juridisk team. Med henne har vi den støtten vi trenger for videre vekst i selskapet.

Vi vil fortsette veksten i tiden som kommer og har nok en storsignering klar i løpet av høsten. Vi gleder oss til å dele navnet snart.

4 nye partnere i Law.no

Visual Designer Edmond Yang, har bistått oss med å lage en nye nettsider og ny grafisk profilering. Resultatet er blitt veldig stilig, nyskapende og fremtidsrettet - Akkurat som Law.no.

Ny profilering

Vi er utrolig stolte over at Scandinavian Business Awards har kåret Law.no til Norges mest innovative digitale advokatfirma i 2024.

Most Innovative Digital Law Firm 2024 

Law.no er totalleverandør av advokattjenester for forsikringsrettens område.

Vi bistår alle aktører involvert i forsikringssaker: forsikringstakere, forsikringsselskaper, reassurandører, forsikringsformidlere, forsikringsagenter, forsikringsmeglere og kunder av disse.

Vi håndterer alle typer saker som kan oppstå innen forsikringsfeltet:

Behandling av forsikringskrav og forsikringstvister

Bistand med forsikringsregulatoriske spørsmål

Vi tilbyr rådgivning innen hele spekteret av forsikringsarter- og bransjer: bedrifts- og industriforsikringer, ansvarsforsikring, avbrudd, tingsskade og eiendom, regress og tilbakesøkingskrav, styreansvar- og profesjonsforsikring, transport- og sjøforsikring, samt privates forsikringsforhold.

Våre advokater kombinerer omfattende kunnskap om forsikringsrett med bransjespesifikk forståelse og erfaring fra både forsikringsbransjen og akademia. Til sammen gjør dette at vi er i stand til å levere enestående kvalitet med spesialisert og spisset rådgiving til klientene våre.

Forsikring

Risikostyring og forutsigbarhet er avgjørende for å sikre gode investeringer og stabil økonomi i et selskap.

Hos Law.no finner du partnere som har bred erfaring innen sjøforsikring både i Norden, England og andre markeder. Vi gir råd om ulike typer marine forsikringer, som P&I, H&M, Loss of Hire, FD&D, Krigsforsikring og Varetransport, både standard og tillegg.

Vi hjelper rederier, managementselskaper, befraktere, tradere, vareeiere, forsikringsselskaper og meglere med alt fra inngåelse av forsikringsavtaler og tolkning av vilkår til skadehåndtering og konfliktløsning.

Sjøforsikring

Vi i Law.no bistår selskaper av alle størrelser med handel på tvers av landegrenser. Våre advokater har omfattende internasjonal erfaring fra ulike bransjer. Vi har lang erfaring som både intern- og eksternrådgivere innen internasjonale salgskontrakter og transaksjoner, inkludert import og eksport av varer, tilhørende kredittordninger og bankgarantier, samt transport, forsikring og leveringsbetingelser.

Vår dype forståelse av ulike forhandlingsstrategier og -kulturer kan være avgjørende for å maksimere virksomhetens potensial i det internasjonale markedet.

Internasjonal handel

Fiskeri og havbruksnæringen er en av de mest regulerte næringsaktivitetene i vårt næringsliv. Law.no har den fremste ekspertisen om disse regulatoriske rammevilkårene, og har lang erfaring med rådgivning til så vel akvakulturnæringen som fiskebåtrederier. Vår rådgivning omfatter blant annet aktørenes myndighetskontakt, konsesjonsutnyttelse, samarbeidsformer, og selvsagt alle de kontrakter som sjømatnæringen inngår. Går saken mot domstolsapparatet, har våre advokater solid erfaring med tvisteløsning for fiskeri og havbruksnæringen.

Advokat Grunde Bruland har i en årrekke vært ranket som en ledende advokat innen fiskeri og havbruksrett, herunder i Chambers og Legal 500

Sjømat

I den digitale revolusjonen hvor data er avgjørende for virksomhetens suksess, er riktig håndtering av personopplysninger og robust IT-sikkerhet viktigere enn noensinne. GDPR gir virksomheter muligheten til å bruke personopplysninger strategisk, men stiller samtidig strenge krav til hvordan disse dataene skal behandles. Samtidig innfører regelverk som bl.a. NIS2 (Network and Information Security Directive og DORA (Digital Operational Resilience Act) nye standarder for cybersikkerhet og digital motstandsdyktighet, som virksomheter må følge for å beskytte seg mot stadig mer avanserte cybertrusler.

Vi hjelper deg med å utnytte handlingsrommet innenfor GDPR, samtidig som vi sørger for at din virksomhet oppfyller kravene i NIS2 og DORA. Vårt team av eksperter sikrer at du både kan bruke personopplysninger på en måte som skaper verdi for virksomheten, og styrke din IT-sikkerhet for å møte dagens digitale trusler.

Personvern og cybersikkerhet

Hos Law.no gir vi råd om eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering, eksportfinansiering, refinansiering, pantsettelse, og andre sikkerheter. Vi hjelper også med forbrukerkreditt og finansielle regulatoriske spørsmål. Vi bistår banker, kredittmarkedsselskaper, finansinstitusjoner og låntakere med alle aspekter av bank og finansiering for sjø-, luft- og landoperasjoner. Ta gjerne kontakt med oss!

Bank og finansiering

Eøs-rett

Vi håndterer kjøp og salg av verdipapirer, eiendeler, og immaterielle rettigheter, samt ekstra kostnader knyttet til kjøp. Vi jobber med garantier, forpliktelser, aksjeoverdragelser, inkasso, pantsettelse og avtaler. Med solid erfaring i virksomhetsoverføringer er vi lidenskapelige for det vi gjør. Vi støtter både oppstartsbedrifter og etablerte selskaper, gründere og venturekapitalister med forhandlinger, prosjektledelse, strategi og planlegging. Vi er alltid løsningsorientert og bruker moderne, digitale verktøy for å sikre effektive løsninger.

M&A og selskapsrett

Salg, oppkjøp, investeringer, utbytte, generasjonsskifte, og flytting til eller fra utlandet har alle skattemessige konsekvenser. Hos oss får du hjelp til å navigere i skattelovgivningen, enten du er en privatperson eller en bedrift. Vi vet at det også er andre, viktigere verdier å ta hensyn til, som når du overfører selskapet til barna eller flytter ut av landet. Selv om dette ikke alltid handler om lover, er vi her for å diskutere og veilede deg i alle aspekter av disse prosessene.

Skatterett

Vi jobber med opphavsrett, varemerker, patenter, markedsføring, forretningshemmeligheter, lisensiering, og IP-strategier. Vi håndterer også anti-krenkelser, forskning og utvikling, samt nye medier og kanaler. Immaterielle rettigheter er viktige for den norske økonomien, og i dagens globale og nettbaserte miljø er beskyttelse av innovasjoner mer viktig enn noen gang. Hos Law.no forstår vi våre kunders verden og deres spesifikke utfordringer, noe som gjør oss i stand til å gi den beste hjelpen. Vi elsker utvikling og ønsker å støtte, ikke bremse, den!

Immaterial- og markedsføringsrett

Vi håndterer betalingsproblemer, insolvens, omorganiseringer, restruktureringer, inndrivelse og separasjon. Vi er proaktive og fokuserer på å finne løsninger i økonomiske vanskelige situasjoner. Dette gjør vi best ved å samarbeide og bruke vår samlede kompetanse innen insolvens, arbeidsrett, finansiering, eiendom, transport, immaterialrett, kommersielle avtaler, selskapsrett, M&A, skatt, offentlige anskaffelser og tvister. Sammen er vi sterke og kreative!

Insolvens og restrukturering

IT, AI og digitalisering former den moderne verden. Med økende datamengder og teknologiutvikling blir juridiske og forretningsmessige forhold mer komplekse. Hos Law.no elsker vi å være med på reisen, ikke for å stoppe utviklingen, men for å sikre riktig fremdrift i teknologiens raske tempo. Vi kan hjelpe deg med juridiske spørsmål knyttet til IT og data, inkludert støtte med systemanskaffelser, utvikling og implementering, samt skrive lisensavtaler, drifts- og hostingavtaler, og SaaS-avtaler. Vi tilbyr også opplæring og hjelp med AI, GDPR, revisjoner, personopplysningshendelser, og andre relevante spørsmål fra myndighetene.

IT, AI og fintech

Kontrakter. Vi håndterer kjøps-, leverings- og produksjonsavtaler, bruks- og forbrukervilkår, samt distribusjons-, franchise-, agent- og forhandleravtaler. Vi jobber også med utviklings- og vedlikeholdsavtaler, konfidensialitetsavtaler, samarbeidsavtaler og konsulentavtaler, enten de er standardiserte, bransjespesifikke eller tilpassede. Kommersiell virksomhet innebærer mange avtaler, både nasjonalt og internasjonalt. Hos Law.no går vi gjennom, forhandler og lager alle avtalene du trenger, så du kan fokusere på det du er best på.

Kontrakter

Compliance er en stor utfordring for alle bedrifter i dag. Teknologiske fremskritt gir nye muligheter, men skaper også mer komplekse problemer. Personopplysninger, betalinger, informasjonssikkerhet, anti-korrupsjon og bærekraft er viktige forretningsområder som også innebærer samsvarsrisikoer. Hos Law.no har vi bred erfaring med å identifisere og håndtere disse utfordringene. Vi tilbyr strategiske råd, risikovurderinger, undersøkelser, samt hjelp med implementering og opplæring i nye regelverk. Når forebyggende tiltak ikke er nok, er vi også raske til å håndtere hendelser og redusere konsekvensene for alle parter.

Compliance

Rettssaker, meklinger, forlik og alt annet som vi ofte forbinder med juss kan virke som noe vi helst vil unngå. Men noen ganger er tvister uunngåelige. Når du står overfor en tvist, er det en fra Law.no du trenger ved din side. Vi har erfaring med kontrakter, leieavtaler, eier- og investortvister, samt brudd på garantier og forsikringsdekning. Vi er her for å finne løsninger og har forståelse for hvordan en tvist påvirker alle involverte.

Tvisteløsning

Personalansvar, rekrutteringer, arbeidskontrakter, oppsigelser, forretningstaushet, diskriminering, mangfold, likestillingsplaner, rehabilitering og uttalelser fra arbeidstilsynet: Arbeidsrett dekker mange viktige områder. Hos oss får du hjelp med disse temaene med omsorg, empati og integritet. Trenger du støtte i arbeidsrettslige spørsmål, er vi her med erfarne rådgivere som kan hjelpe deg.

Arbeidsrett

Vi håndterer eiendomstransaksjoner, eiendomsutvikling, entreprenørvirksomhet, næringsleieforhold, eiendomsforvaltning og andre eiendomsspørsmål, samt tvister på disse områdene. Law.no er din strategiske rådgiver i eiendomsbransjen. Vi har ekspertisen du trenger for å håndtere både pågående problemer og komplekse prosjekter.

Eiendom

Start-ups

Media

Forretningsjus

I en bransje gjennomsyret av tradisjon velger vi vår egen vei. Overbevist om at ingenting var bedre før. Kun partnere. De beste advokatene. Effektivt og kostnadsbesparende. Betalingsmodeller kan og bør revurderes. Utfordres. Vi skaper verdier for våre klienter. Så enkelt og samtidig så utfordrende er vår store idé!